På topptur i Trollheimen

 

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bratt som fy, men vi møtte seige kvinner på rundt 80 oppi her….Trøndere er noe for seg selv!

Jeg måtte kjøre t/r Trondheim, og benyttet anledningen til å gå topptur i Trollheimen, kjøre over Rondane og Dovre, spise rømmegrøt og sove ute. For en opplevelse det ble!

Egentlig liker jeg dårlig å kjøre langt med bil. Å sitte stille i bil på endelange veier er ikke noe for meg, men så har jeg stort sett kjørt tur/retur fjellheimen i vintermørket for å stå på ski. Nå måtte jeg til Trondheim midt i ferien, for å hjelpe yngstemann med flyttelass til ny leilighet, som student ved NTNU.

Bestekompisens familie ble med oppover, da gutta skal dele på kåken. Ekstra hyggelig blir det jo når en god venninne og nabo kan sitte på. Å kjøre halve Norge på langs i juli, med sol fra skyfri himmel, er som å tre inn i en eventyrverden av postkortvakre daler, fjell og gårder. For et land vi bor i!

Vi tok «the scenic route» gjennom Gudbrandsdalen, egentlig ufrivillig da jeg glemte å ta av til Østerdalen. Men, når skravla går og utsikten er helt rå over Mjøsa, så skjer slikt.

Å planlegge alt i detalj, og satse på raskeste og korteste vei mellom to punkter er sjelden bra for sjelen.

Ane og jeg vrengte derfor bilen inn til høyre på Dovre, ved et skilt med rømmegrøt, etter å ha lett etter et sted vi kunne dyrke vår felles hobby; Å dra på oppdagelsesferd med ganen i spennende omgivelser med lokal kultur.

20180715_172838.jpgSetra vi fant var en eksentrisk kitch heaven, med svært god mat. Spekemat, rømmegrøt og rømmevafler med egenlaget saft på mange sorter bær smakte himmelsk.

20180715_170645
Rømmegrøt med smør, rosiner, kanel og sukker. Mektig godt! Men mest egnet som påfyll etter å ha klatret noen fjell, ikke sittet pal i en bil…
20180715_165433
Litt salt, men godt! Alkoholfri øl selvsagt.

Dessverre kunne de ikke servere egenkjernet rømme, takket være Mattilsynet. Jeg synes de er så strenge at de sender ungen ut med vaskevannet. Det blir litt som å skaffe innehjelmer til barn for å unngå ulykker. At norske setere ikke kan servere egenproduksjon midt i fjellheimen er rett og slett ille. Flaut også.

Nok om det. Vi kom til Trondheim, som viste seg fra sin beste side på alle måter, men det er en annen historie (for reiseblogging!). Mandag ettermiddag satte vi kursen sydover langs E6 mot Gjevilsvassdalen midt i Trollheimen, for å strekke på beina i to dager.

Turen over frodige, slake daler ved havet, forbi solide trøndergårder i brunbeiset tømmer, var et syn jeg aldri glemmer. Blir så stolt av landet vårt! Trøndere har ikke bare bart og hjemmebrent, de har vett nok til å ta vare på noen av våre beste og mest solide kulturtradisjoner gjennom årtusener med solid gårdsdrift i tøft terreng. Personlig forbinder jeg Trøndelag med ekte mannfolk, staute kvinner, klassisk musikk, Romerrikets smarteste utpost, Norges beste ost, skiløpere, studentkor og ingeniørstudier. Sikkert mye mer.

GAMMEL STEIN ER TINGEN

Jeg har ikke vært ordentlig et sted før jeg har snust på litt gammal stein, enten den befinner seg i veggene på en katedral, eller i naturen selv. Trollheimen har et besnærende navn som lokker på eventyrlystne, og jeg er ikke vond å be! Dessuten har jeg urgammelt vestlandsblod i årene, så alt som lukter fjord og fjell får det til å bruse i blodet mitt.

Her har jeg akkurat ankommet Gjevilvasshytta, som er DNTs eldste, best bevarte og flotteste 1700-talls hytte i tømmer.

20180717_191011

Mye av interiøret er også gammelt, autentisk og solid kultur. Bestyreren er en veldig blid og hyggelig dame, som dessverre måtte skuffe oss med at vi kom for sent til middag, men hun klarte allikevel å hoste opp noe mat til to sultne gutter og min venninne.

20180716_212203
Lokalt snacks til langveisfarende vin er digg!

Selv fant jeg nok mat i ølsprøtt, en lokal chips/knekkebrødvariant laget på rester etter ølbrygging. Knasende godt! Faktisk mye bedre enn mye annet sprøtt jeg har spist.

20180716_201331Vi nøt solnedgangen over speilblankt fjellvann, og la oss like gjerne ute under åpen himmel. Jeg var forberedt på alt jeg! Bortsett fra én ting…

20180717_053520-2
Det dugger friskt om natten, men inni soveposen er det tørt og fint. Morgensolen får duggen til å fordampe fort.Soveposen min er knallfin, fra Northface. Kazoo for women.

Pakkeliste for eventyrlystne bilister:

  • Liggeunderlag
  • God, varm sovepose
  • God hytte-til-hytte tursekk
  • DNT-nøkkel, kart og kompass
  • Vaselin og tampong (brukes til mye, b.l.a. opptenning i nød)
  • Lakenpose i silke
  • Fjellstøvler
  • Joggesko
  • Ullsokker
  • Vind-og vanntett jakke
  • Tynn ullskjorte og ulltrøye (brynje)
  • Lett T-skjorte (teknisk trøye)
  • Friluftsbukse/shorts med avtagbare bein (Fjellreven har noen fine)
  • Bikini
  • buff, hansker
  • Lett håndkle og stor klut
  • Compeed, kniv, plaster, bandasje, smertestillende etc
  • Minivarianter av tannkrem, solkrem, shampo, såpe, hudkrem osv.
  • Termos og vannflaske
  • Kamera
  • Lite telt, bivuakk eller tarp om du har

For deg som er lite fjellvant virker det rart at jeg anbefaler ull om sommeren, men det er det beste uansett temperatur. Fjellet er lunefullt, og det kan snø midt på sommeren. Mest av alt transporterer ull fukt bedre enn bomull, så du unngår lettere gnagsår.

20180716_201323
Gjevilvasshytta er Norges eldste DNT-hytte i tømmer, som kan dateres tilbake til 1739.

Selv hadde jeg også en lett sommerkjole og lekkert nyinnkjøpt silkehårbånd fra Trondheim. Ane og jeg elsker kjoler, av den sorten som passer til alt! Fra restauranter til fjelltur. Vi går med joggesko til kjolene våre på sånne turer. Kult at det er litt trendy da.

Tenk så deilig å vite at du kan dra på flotte eventyr hvor som helst når du biler rundt i landet vårt 🙂

DET SKJER ALLTID NOE UFORUTSETT..

Men hva var jeg IKKE forberedt på?

En av de ansatte hadde glemt å lukke grinden for natten.

20180717_055648
Sauer er ålreite dyr, men ikke HELE natta! Ane fikk låne feltseng fra hytta, og familien BÆH er misunnelige.

Det tok ikke lang tid før vi hadde sauer som brekte og bjellet rundt oss HELE natten! Jeg sovnet først da bestyrerinnen våknet ved syvtiden og jagde dem vekk, fortvilet over at de hadde spist opp alle de fine blomstene hennes. DA først sovnet jeg, og våknet midt i en haug gjester som koste seg på tunet. Vi hadde valgt å ligge akkurat der av to årsaker:

– Ikke ha sauer rundt oss (ehem…)

– Ha luft og vinddrag nok til å holde oss tørre og insektsfrie.

Men, å bo på DNT-hytter betyr at alle rundt deg synes det er helt naturlig at folk sover hvor som helst, når som helst. Så deilig! Det var bare å ta på seg kjolen og rusle ned til vannet for å komme seg ut av zombietilstanden. Her er jeg!

20180717_083441-2

20180717_084233-2.jpgVannet holdt rundt 17C tipper jeg. Ikke verst så høyt! Deretter var det frokost inne i det blå.

20180717_091550Etter frokost vandret vi i vei, med sikte på områdets høyeste topp, Blåhøa på 1671 m.o.h. En tur på cirka 24 km, med normert tid ca. 8 timer. Gutta gikk kjapt, og Ane og jeg tok det mer med ro, inkludert et forfriskende boblebad i fjellbekken vi vandret langs. Allikevel brukte vi bare seks timer på turen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Boblebad på fjellvis

Umulig å gå forbi noe sånt! Været var jo hett, og turen opp ble brattere og brattere, så vi trengte godt både avkjøling og nistepause med tjukke blingser. Nistepakken med tre grovbrødskiver med lokal salami, brunost og blåost med agurk smakte himmelsk!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Bratt opp til Blåhøa

Det siste stykket var en vandring på flat blåskifer, derav navnet Blåhøa, og rundt oss var det svimlende utsikt over bratte stup.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Cirka 60 dyr i snøen.

På toppen så vi to reinsdyrflokker som avkjølte seg på snøflekker, som her.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Nok en topp i topptursamlingen! Tynn ullskjorte fra Ortovox, shorts (bukse) Fjellräven, fjellstøvler Alfa, ullsokker fra Ullvang og sekk Lady Helium fra Bergans.

Og endelig til topps kunne vi nyte 360 graders utsikt før vi gikk bratt ned igjen til mere bading og middag med kjøttkaker og stuet kål.

Vi var der i to netter, og den siste dagen måtte jeg dra tidlig tilbake til Oslo for å rekke et møte. Å starte bilturen hjem kl. 06:30 var et sjakktrekk. Jeg hadde veien fra Trollheimen gjennom Oppdal, Dovre, Hjerkinn og Rondane helt for meg selv! (Bobilene lå og sov i kolonier langs veien) Skulle bare ønske jeg hadde hatt tid til å stoppe flere steder, som det smaragdgrønne fjellvannet jeg passerte i Rondane, omringet av lysegrønt lav og Rondanes runde topper.

Noreg ruler!

 
 

Reklamer

Én kommentar Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s