Er det verdt det?

ao50
Noen ganger i året er jeg frilans reiseleder blant ville okser og frie cowboyer. Livet er best ute!

Vis meg hva du prioriterer, og jeg skal si deg hvem du er… «Har ikke tid», er verdens dårligste unnskyldning.

Er det verdt det? Hvor ofte spør du deg selv det, når du bruker det meste av dagen på noe du innerst inne ikke har lyst til. Hva driver deg? Plikt, lojalitet, ansvarsfølelse, statusjag, ambisjoner, misunnelse, usikkerhet, andres eller egne forventninger, kjærlighet eller lidenskap? Vi kan ikke bare velge det vi har lyst til, men vi kan helt sikkert prioritere bedre, de fleste av oss.

Hvor mye tid, kalorier og penger du bruker på hva, sier ganske mye om hvem du er, og hvordan livet ditt blir!

Det er mange fordeler med å bli eldre, som å få overblikk over hva som virker og ikke virker i livet. Med «virker» mener jeg valg. Hele livet er jo en vandring på smale og brede veier, der vi stadig når veikryss. Skal jeg ta den eller den jobben? Bruke penger på luksus eller spare? Flytte eller bli? Skilles eller satse videre? Få barn nå eller senere? Ta etterutdanning eller ikke? Lage middag eller kjøpe en burger på vei hjem? Jobbe overtid eller dra hjem og jogge?

Det jeg skal prøve å motivere deg til i denne bloggposten, er å tenke nøye over hvordan du skal få tid til å trene, helst ute, og utvikle en sunn matkultur som tar tid. Hver dag. «Har ikke tid» betyr kanskje at du tilbringer for mye tid på jobben. Er det verdt det?

En av inspirasjonskildene mine til denne bloggposten er to dansker som har skrevet boken Pseudoarbejde – Hvordan vi fik travlt med at lave ingenting.

Jeg er ikke det minste i tvil! Hvert minutt jeg har tilbrakt ute i fysisk aktivitet, og over gode råvarer i godt lag, har vært en kjempeinvestering i helse, kropp og livsglede.

TILVÆRELSENS UUTHOLDELIGE LETTHET (Milan Kundera)

Frihet, fritid og velstand er nytt i menneskehetens historie. Det er en krevende lykke. For noen er jobben en flukt fra ansvaret for egen lykke. Det er så mye lettere å la seg lede fra time til time, enn å ha en uendelighet av frie valg som ligger som gapende gjøkunger foran deg på en dag med blanke ark. Men;

Valgene dine former deg, fysisk og mentalt.

81tVhxI-dXL._SY445_.jpg

Vi tar millioner av valg hver dag. Noen valg er små med store konsekvenser. For noen år siden gikk det en film på kino som het «Sliding doors». Filmen starter med at en kvinne går på jobb. Hun kommer til T-banen. Skal ta toget. Så splittes filmen i to parallelle historier. I den ene varianten rekker hun toget i siste liten, i den andre varianten glir dørene igjen rett foran nesen hennes. Derav navnet «Sliding doors». Hun stikker derfor hjem igjen, og det som møter henne hjemme får fatale konsekvenser. Hvor mange tilfeldigheter har ikke endret livene våre totalt!

Livet er ikke bare tilfeldigheter, men summen av våre valg.

Det er ikke alltid så lett å se hvordan vi styrer gjennom livet, for mange valg er ubevisste. Da jeg var aktiv buddhist, fikk jeg mine største aha-opplevelser ved å erkjenne at vi kan øke bevissthetsnivået ved å bli bevisst hvor mange, og hvilke, valg vi tar i hverdagen. Fra vi står opp til vi legger oss. Spiser du ofte fast-food har du tatt et fatalt valg som påvirker både planeten og din egen helse og psyke. Den som velger motsatt, å lage mat fra bunnen til et godt måltid daglig, får et helt annet liv.

31423133._UY630_SR1200,630_

En admiral i USA har i disse dager kjempesuksess med en bestselgerbok om å ta fatt i små, men konsekvente, valg. «Make your bed” heter boken. Skal du re opp sengen din om morgenen eller ikke? Han påpeker at flere bevisste valg setter kursen for resten av dagen, som setter kursen for resten av uken og på sikt hele livet ditt.

«If you can’t do the little things right, you’ll never be able to do the big things right.» –Admiral William H. McRaven

Hva fyller du dagene med? Et av mine mest leste blogginnlegg har tittelen: Min lørdagsmorgen som voksenblogger. Vi er alle veldig nysgjerrige på hvordan andre fyller hverdagene sine. Det selger reality-serier og hverdagsbloggere. Vi strever med å fylle dagene våre godt nok, og titter gjerne på hvordan andre gjør det….Ingen av oss har mer tid enn andre. Det er og blir 24 timer i et døgn, men gudhjelpe så ulikt vi fordeler de tilmålte timene!

Jeg er en erfaren journalist med en broket CV. Det har blitt mange ulike arbeidsplasser, ledere, kolleger, venner, naboer, kjærester og bekjente gjennom årene. En ting jeg ser klart nå, er at mange av de beste lederne og lykkeligste menneskene er de som synes å få tid til alt. De som ikke lykkes er de som bruker mye tid på få ting, og i særdeleshet prioriterer jobben foran det meste.

Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet..png

De brenner seg ut på en jobb som i det lange løp betyr svært lite. Sannheten er brutal, men i det du går ut av en jobb forsvinner alle bånd du trodde var sterke. Ikke tro noe annet! Det finnes en hel industri med «guruer» som har én agenda: Å få alle til å hylle jobben som meningen med livet. De gulper opp mantraer og myter som Guder på speed.

De får deg til å klamre deg til den flyktige identiteten som jobben gir deg. Men jobben er bare en illusjon. Enda en aha-opplevelse fra boken Sapiens som jeg leste i sommer. Et firma er bare en idé. En myte som ikke eksisterer annet sted enn i hodene våre. Folk, produkter og tjenester kommer og går, men firmaillusjoner består. Er det en illusjon du skal bruke det meste av livet på?

PRIORITÈR TIDEN DIN RIKTIG

513RrFGNeiL

Jeg leste en bok for mange år siden som het The One Minute Manager. Konklusjonen (i mitt hode) var: «Gjør alt så raskt og kort som mulig, da er det mest effektivt. Kutt praten, kutt minglingen, kutt møtene, kutt rapportene og alt byråkratiet til et minimum. Send korte, presise og effektive meldinger i stedet. Og for all del, kom deg hjem i tide!»

Jeg er produktiv fordi jeg vil fort hjem.

Så møtte jeg for få år siden en toppleder som hadde samme bok som en av sine favoritter. Jeg intervjuet ham for Dagens Næringsliv. Det hadde tatt lang tid og mye styr å få en avtale med ham. Tilslutt fikk jeg trukket i en tråd (en venninne i styret) som fikk ham til å stille, på betingelse av at vi kunne gå på ski samtidig. Han var overalt i media. Bygget opp et globalt selskap som vinner masse priser, men sjekket ikke mobilen en éneste gang i løpet av turen. Snøen lavet ned og det var tungt føre. Jeg hadde min fulle hyre med å holde følge mens vi pratet. Vi snakket om hvor viktig det er å alltid prioritere tid til det som betyr mest. Familien, helsen, skituren og venner. Mannen heter Bjørn Kjos. Siden har jeg sett den hjemmestrikkede luen hans lyse opp i skisporet stadig vekk.

Den som prioriterer jobb etter arbeidstid går på akkord med livet. Du kan gjøre det når du er ung, singel og ikke har noe eller noen å dra hjem til. Men, straks du får barn, familie og kjæreste så må du for all del prioritere riktig. Prioritér å komme hjem til deg selv også! Til joggeturen, sofaen, skituren, det gode måltidet, bikkja, hagen, musikken, hobbyen og kunsten. Kom deg hjem til teaterbesøket, den hotte daten, kaffen med kompisen og vedstabelen.

Pushwagner
Livet liksom

Er du leder må du ikke tro du betyr mer enn en småstein. Sorry, men jeg har vært i så mange jobber og bedrifter at jeg vet det er «hjemme-alene fest-stemning» straks sjefen går ut døra. Da senkes skuldrene og vi slapper av. Det er grenser for hvor mye vi orker å motiveres, ledes, administreres og organiseres. MÅ ledere være med på julebordet og middagen? Selvsagt ikke. Hvor mange slike betalte middager er ikke falske skuespill, der alle taster i skjul under bordet: «sorry, men blir sein, prøver å komme unna…»? Jeg har sett nok flakkende blikk og gjesp, og snakket med nok folk til å vite at møteplagere og middagsplagere er næringslivets parasitter. Verst av alle er de som elsker jobben sin så høyt at de plager livet av alle rundt seg med å ringe og maile i utide.

Poenget mitt er:

Når du runder 50 vil du angre på all tiden du kastet bort på jobb. Du vil angre på at du ikke tok kroppen og sjelen oftere ut i det fri, på evig tur.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Chiller’n i favorittsarongen

Kom deg hjem og ut i tide. Du har et liv å leve, før det er for sent.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.