Kosthold mot kreft – på foredrag med Rune Blomhoff

20181016_184631En av verdens fremste forskere i ernæringsvitenskap er norsk. Lytter vi til ham kan kreftforekomstene reduseres drastisk! Usunn livsstil og overvekt er hovedårsaken til at altfor mange rammes, spesielt etter fylte 50. Her er de beste kostrådene.

Ifølge Folkehelseinstituttet økes kreftrisikoen med alderen. Mer enn 85 prosent av krefttilfellene hos kvinner og 90 prosent av tilfellene blant menn skjer etter 50-årsalderen. Uffda!

«Hvert tredje krefttilfelle kan forhindres ved å ikke røyke og å redusere alkoholinntaket, ha en normal vekt, spise bedre og være i fysisk aktivitet» sa Kreftforeningens generalsekretær Anne Lise Ryel til ABC Nyheter for noen uker siden.

Visste du at for eksempel brystkreft, prostatakreft og tykktarmskreft er sterkt relatert til overvekt og livsstil? Selvsagt med unntak. Kilde: National Cancer Institute

blomhoff-haugen-507x338
Rune Blomhoff er professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Foto: Haugen UiO

Tirsdag kveld stakk jeg innom Radiumhospitalet, sammen med en lydhør forsamling nåværende og tidligere kreftpasienter, pluss andre interesserte invitert av Kreftforeningen. Vi kom for å høre på professor i ernæringsvitenskap Rune Blomhoff. Norge ligger forøvrig på verdenstoppen i å behandle kreft, så vi er i meget gode hender folkens. Forhåpentligvis løses kreftgåten snart, men et riktig kosthold forebygger en rekke andre sykdommer også. Selv er jeg sykdomsfri, men uansett hvor sunn jeg er, så er det ingen garanti for at ikke jeg også kan rammes.

Sjansen er derimot minimal! Det vil jeg at du også skal kunne si. Grunnen til at jeg kan si det er at:

FYSISK INAKTIVITET er blitt overbevisende hovedårsak til de hyppigste kreftforekomstene, og OVERVEKT er en god runner up.

HVA du spiser er også svært viktig, men ikke så viktig som du kanskje tror. Det er MENGDEN kalorier som er verst.

Tema for kvelden var: Hvem kan du stole på i all informasjonen vi dynges ned med? Det er så mye støy der ute!

Helsemyndighetene i de aller fleste land får i store trekk  de samme rådene fra nasjonale ekspertgrupper når det gjelder hva som er godt kosthold. Fagfolkene er derfor i store trekk enige. Media skaper derimot mye kaos, sier Blomhoff.

VÆR KRITISK TIL KILDER OM SUNT KOSTHOLD

kilder kosthold
Det er altfor mye fake news og usanne konklusjoner i media og på nettet

Media har dessverre altfor mange uriktige sensasjonsoppslag om at sykdom kan forhindres eller helbredes med alt fra kokosolje til gurkemeie, superfoods og kosttilskudd. Personlig mener jeg Tara og ELLE er verstinger. Det de skriver om helse og skjønnhetspleie er så bullshit at det er flaut. Dagbladet skriver også mye vås på den fronten.

Jeg har jobbet som frilansjournalist i mange år, for blant andre TV2, DN Aktiv, KK, Allers, Stamina, ABC Nyheter med flere, og er dessuten utdannet kostholdsveileder ved Norges Idrettshøgskole. Jeg legger alltid til HVOR jeg har min utdannelse, fordi det finnes en haug «eksperter» som har gått på kurs hos tvilsomme guruer og skoler. Som kostholdsveileder er jeg kompetent til å rådgi normalt friske mennesker, men ikke syke.

Blomhoff påpeker at det bare er én yrkesgruppe som har en omfattende utdanning i ernæring og sykdom i Norge, og som samtidig er autoriserte til å utføre ernæringsbehandling på syke mennesker, nemlig kliniske ernæringsfysiologer.

– Kliniske ernæringsfysiologer som toppeksperter i Norge burde ta en langt mer aktiv del av debatten og påvirke samfunnsutviklingen, sier han.

Norges Idrettshøgskole har stor forskningskompetanse på kosthold og fysisk aktivitet. Bloggen min er et forsøk på å videreformidle noe av dette, og gjennom å vise på min egen kropp at «The proof is in the pudding».

Som seriøs forsker er Blomhoff svært forsiktig med å si noe han ikke har belegg for, og han legger til at man vet aldri noe 100 prosent. Slik snakker bare en seriøs forsker. Han baserer sin kunnskap og egen forskning på å sammenligne TUSENVIS av studier.

Du har helt sikkert en masse venner og bekjente som sier at «det virker for meg». Hvordan kan de vite det? Vi tar veldig mye feil! Det finnes folk over hele verden som er overbevist om at «det virker» å bøye seg mot Mekka og andre guder for alt, spise haifinnesuppe og elgtestikler for potensen, knulle jomfruer mot AIDS, drive Voodoo mot ekskona, røyke hasj for helsen, trene seg slank med vibrerende bånd, spise baobabpulver mot kreft og jafse i seg mettet fett for å bli tynn.

Den største livsløgnen for tiden er at det er lurt å ta kosttilskudd…Noen ler hele veien til banken.

Grunnen til at folk tror noe virker er at de ikke forstår forskjellen på samsvarende årsak og kausalitet.

Eksempel: Mye sol gir økt forekomst av hudkreft. Når issalget går i været øker hudkreftforekomsten. Det er funnet vitenskapelig kausalitet mellom soling og kreft. Det er samsvar mellom issalg og hudkreft, men ingen kausalitet. Ergo er ikke isen ÅRSAK.

Hvis du tar kosttilskudd mot noe, kan du oppleve en sammenheng, men det skyldes noe annet du har gjort eller gjør samtidig. MYE er tilfeldig, og hjernen vår er en mester i å påvirke dine sensoriske opplevelser basert på positive eller negative forventninger.

Gjør det noe om du tar ekstra vitaminer og mineraler da? JA faktisk. Det ØKER RISIKOEN FOR KREFT.

Blomhoff advarer sterkt mot å ta antioksidant-supplementer. Det finnes en del studier som viser at antioksidanter i tilskudd i store doser er skadelig. Det kan til og med føre til kreft.

Han advarer også mot en rekke vitamin- og mineraltilskudd.

Hvordan vet han og andre dette? Det finnes fire hovedmetoder for å teste om noe virker eller ikke:

1: I et laboratorium med isolerte celler. Kalles In Vitro.

2: På dyr, som mus. Kan resultatene overføres på mennesker? Ikke alltid!

3: Epidemiologiske studier. Man tager en haug folk, som en drøss kinesere (The China Study), amerikanske sykepleiere (The Nurses Study) eller en gjeng trøndere (HUNT studien) og trekker konklusjoner om sammenheng mellom aktivitet/kosthold og forekomst av sykdom. Men hey, det er store feilkilder. Husker du hva du spiste i forrige uke? Hvis noen spør deg hvor mye du trener, spiser, sover, hviler og stresser… Hvor nøyaktig kan du svare? Du kan jo ikke en gang stole på pulsklokken din!

4: Kliniske studier. Forsøk på mennesker. Umulig i praksis å kartlegge nøyaktig hvordan  en random mengde folk lever døgnet rundt i årevis…

Derfor tar man haugevis av slike ulike studier og sammenligner hele tiden, over tid.

Slike kunnskapsoppsummeringer, hovedsaklig gjort av World Cancer Research Fund International og International Agency for Research on Cancer, har på det mest nøyaktigste klart å summere grønnsakstyper eller andre matvaregrupper, kosttilskudd, pluss sett på fysisk aktivitet som en faktor.

De kommer med sine store rapporter hvert tiende år. Sist i år. Det som endrer seg er at risikofaktorer man mente var sannsynlige sist man sjekket, har rykket opp til overbevisende, eller motsatt osv.

Her er rådene, som altså baserer seg på TUSENVIS av sammenlignede studier:

TER Recommendation graphics 2018

proteinburger (1)

1: Spis mindre sukker (hel frukt/bær er mye sunnere enn presset juice og saft)

2: Begrens alkoholinntaket (dessverre ikke sunt for noe)

3: Hold deg unna kosttilskudd

4: Amming er bedre enn morsmelkerstatning, hvis du kan

5: Hold vekten. Vær normalt slank

6: Vær fysisk aktiv (minimum 75 min per uke med en intensitet så du blir anpusten og svett)

7: Spis VARIERT med mye grønt (MINST 500 gram med 50/50 fordeling av frukt og grønnsaker daglig) bønner & linser, hele korn. Følg kostrådene til Helsedirektoratet.

8: Unngå/minimer fast-food og annen bearbeidet mat med mye stivelse, mettet fett, salt og sukker

9: Minimer inntaket av rødt kjøtt (dessverre inkludert svin, lam og geit. Vilt vet man ikke nok om) og i særdeleshet bearbeidet mat (kjøttdeig, pølser osv) 

10: Unngå røyking og mye soling. 

11: Spis magre animalske proteiner, fortrinnsvis fra fisk og skalldyr

FASTING OG KREFT

Jeg er forfatter av 5:2 Dietten i Norge, på Kagge Forlag, så da er jeg spesielt interessert i dette med KORT faste. Under 48 timer, eller 16 timers som fitnessutøvere bruker for å deffe muskler. Det forskes intenst på det, og foreløpig ser det meget lovende ut med hensyn til kreftbehandling. Faste + cellegift gir bedre prognoser enn kun cellegift eller kun faste.

MEN: Onkologer anbefaler ikke faste foreløpig, fordi det ikke er forsket nok. Det er farligere for en kreftpasient å være underernært.

SUKKER OG KREFT

Du må få i deg rundt 1500 kcal for at organene dine skal fungere. Kort faste egner seg muligens kun for dem som klarer å fylle opp kaloribehovet resten av uken. Pasienter mister ofte appetitten og sliter med å få i seg nok næring. Mange kaster opp. Da er sukker bedre enn ingenting, selv om kreftceller liker sukker. Kroppen MÅ ha sukker (glukose) til for eksempel hjernen. MEN, jeg vil anbefale at du begrenser sukkerinntaket ved å heller øke kaloriinntaket med næringstette proteindrikker fra apoteket, lage tykke smoothies eller supper tilsatt kaloririke vegetabilske oljer. Bruk for eksempel oliven og raps (hele 100 kcal i en raus teskje) osv.

Vil du forresten ha en super suppeoppskrift? Dette er favoritten på matbloggen min, stappfull av god næring for alle.

gullimunn aktiv over 50 vegansk, vegetar sunt kosthold
Linsesuppe er bra for både helsen, miljøet og lommeboken!

ITALIENSK LINSESUPPE

God Helse!

Blogglistenhits

Reklamer

2 kommentarer Legg til din

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s