Advertisements

Romjulsrefleksjoner før nytt år med nye muligheter

aktiv over 50 elizabeth lingjærde
Foto: Jon Petrusson

Jeg drømte om en hvit jul med mye ski. Nå regner det…Livet er ofte slik. Virkeligheten kræsjer med forventningene. Hva gjør man da liksom?

Jeg våknet etter å ha sovet ganske godt i natt. Fordi jeg la meg tidlig etter en kjempekoselig hjemmekveld, og med de jeg er mest glad i rundt meg. Romjul er litt space, både i navnet og i praksis. En lomme mellom masse høytid, stress, fest, forventninger, slutt og begynnelse.

Å VERDSETTE

Denne engelen er laget av venninnen min Merete Sejersted Bødtker, som er en av Norges beste skulptører. Den har brukket nakken, men er like blid.

Kroppen føles topp, blant annet fordi jeg hadde min første tur i alpinbakken i går morges, før røkla og regnet kom. Tok en skikkelig økt på stuegulvet med strikker, kettlebell og bodyweight etterpå. Kjenner at alt funker, og at julekiloer ikke fester seg til tross for at jeg spiser svært godt. Rådyr, elg, rosenkål, viltsaus, vin, karamellpudding, ribbe, rødkål, vin, akevitt og julekaker. Men alt med måte.

Når vekten viser en kilo mindre enn før jul, så er jeg happy for det også. Ikke fordi jeg driver slanking, men fordi idealvekten min er omtrent der jeg er nå.

Å verdsette er kunsten å ikke overdrive.

Ikke alle klarer dette. Det er så lett å henfalle til total dekadense. Stappe i seg for mye av ALT. Gi opp, bli motløs, hate kroppen sin, føle at andre gjør det så mye bedre. Tenkte at jeg og andre bloggere er så j… perfekte, men det er vi slett ikke. Jeg kan være ganske langt nede i kjelleren jeg også, av andre årsaker. Det er ikke noe jeg blogger særlig om, for jeg er ikke privat, bare personlig. At jeg har litt sosial angst av og til har jeg nevnt.

Alle har dørterskler i livet sitt. Klarer du å komme deg over dørstokkmila er mye gjort.

Før jeg stod opp leste jeg min medblogger ANTISUPERMAMMA, som har fått verdens kuleste logo forresten. Vinger med plaster på. Teksten hennes minnet meg om hvor hektisk, kaotisk og slitsomt det var da ungene var små. Hvordan det gikk utover humøret. Nå er mine gutter store, og all innsatsen jeg la igjen på hjemmebane, pluss alle prioriteringene jeg gjorde til deres fordel, har gitt meg tusenganger’n tilbake. De er til så enorm stor glede at hjertet jubler daglig. Alt slitet var verdt det.

Både de og kompisene deres er så grepa unge mannfolk at jeg tenker det er håp for verden når de tar over alt rotet vårt.

Å VILLE

Jeg bor (usminket he he) i et julekort. Selv om det er tøvær så er det fint da!

Så her sitter jeg i flanellskjorte fra H&M over jeansene, som sitter behagelig løst. Drikker kaffelatten min mens det drypper ute. Juletreet lukter gran og lyser så lunt. Huset er fullt av koselige nisser og røde lys, hvite juleblomster og duften av frankinscence fra Oman. Vi bor i et hus fylt av minner fra hele verden. Og det minner meg daglig om at ingenting skal tas for gitt. Jeg har vært i Irak, Yemen, Syria, Oman, UAE, Niger og mange andre steder, inkludert i Norge, der livet er så tøft og brutalt at det har tatt fra meg mange illusjoner om det gode i alle mennesker. Å være god som medmenneske, mor, kjæreste og venn handler blant mye om å VILLE det.

Juletrepynt laget av små barnehender er mye mer enn pynt. Akkurat som et ekte juletre.

Vi ser det vi vil se. Jeg kan se på juletreet mitt og tenke at det er et slit å hogge, pynte og feie opp dryss. Eller – jeg kan se på juletreet mitt og glede meg over at yngstemann og jeg har vårt Putti Putti Plott x Disneyland moment i løssnøen når vi drar på juletrejakt med øks. At pynten er gode minner om juleverksteder og små lubne barnehender, som stolt kom hjem med den lille snømannen og hjertet. At duften av granbar er duften av eldgammelt liv og skogsånd. Elsker den lukten! Men så er jeg også duftfreak.

-Hvordan kan du si at du er forelsket i meg ennå, spurte jeg mannen min etter over 20 års samliv med mye slit og krangel.

-Fordi jeg VIL det, svarte han.

Å PRIORITERE

Jeg prioriterer ofte å leke. Why not? Foto: Jon Petrusson
Jeg prioriterer ofte å leke. Why not? Foto: Jon Petrusson

Jeg kunne valgt å sitte med årsregnskapet mitt nå. Haugen med bilag ligger der og minner om at etter romjul begynner et nytt år, og da skulle jeg gjerne hatt blanke ark. Foreløpig sitter jeg og ser på haugen med byråkratisk ork. Jeg gjør det jo hvert år, og det er som å løpe Birken. En kilometer ad gangen. Komme inn i boksen og finne rytmen. Men akkurat nå prioriterer jeg å slappe av. Se filmene jeg ikke fikk sett. Se ferdig seriene jeg startet, lese boken og være sammen med dem som betyr noe for meg. Snakke med venninner som er hjemme fra sitt liv i utlendighet. Enda en kjempestor glede i hverdagen.

På nyttårsaften inviterer vi en hel gjeng på skalldyr. Det enkleste i verden. Lager aiolien, brødet og kanskje ceviche selv. Bare duften av nybakt brød er jo verdt bakingen. Prioriterer alltid å lage god mat og pynte bordet fint for å sette stemningen som skal få gjestene til å føle seg like boblende som velkomstchampagnen.

Juletur med guttene mine på julaften er min kjæreste tradisjon. I år ble det ekstra lang og fin tur fordi skiføret var så fint! Husarbeidet fikk heller bli litt halvveis 😉

Prioriterer å alltid trene, uansett. Ti minutter er bedre enn ingenting. Prioriterer å løpe en tur ut fremfor å shoppe. Prioriterer å jobbe inne i dårlig vær og være ute i fint vær. Derfor sitter jeg foran PCn nå. Perfekt jobbvær. Livet mitt er rikt på alt jeg prioriterer.

Jeg kunne sittet på et annet kontor og tjent en million mer. For hva da?

Å HA FORVENTNINGER

Jeg går rett på, samma hva jeg støter på! Bedre å leve i berg- og dalbane mellom forventinger og skuffelser enn i totalt vater…synes jeg da. Foto: Jon Petrusson

Denne er kinkig. Inspirasjonen til denne bloggposten fikk jeg som nevnt av Antisupermamma, som skriver at mange familieferier, -juler og romantiske stunder ender opp med kaos og krangel fordi realitetene ikke stod i stil med forventningene. Jeg tilhører dem som forventer mye. Som tenker at halve gleden er å glede seg. Fordi jeg VIL og fordi jeg PRIORITERER livsglede, uansett hva det er. Så kommer regnet, regningene og refusjonene. I yrket mitt som frilanser er det mange skuffelser. Oppdrag som kanselleres, artikler som radbrekkes, budsjetter som krympes, mediahus som nedlegges og redaktører som skiftes ut. Økonomien min er som en jojo, og selvbildet får seg en trøkk seksten månedlig. Jeg vet aldri hva neste uke bringer. Det eneste jeg har kontroll på er min egen styrke, energi og standhaftighet.

Jeg bruker optimisme som opium.

Når skuffelsene blir tunge løper jeg fra dem. Det ligger utrolig mye frust i skisporene og stiene bak meg. Hver motbakke er et speil på livet selv. Jeg gir jernet og kommer meg til toppen. Faller nesten om for å hente meg inn igjen, og løper med runners high ned igjen. Da begynner hjernen å fungere med ny giv. Den samler all frustrasjon som en haug med dyrekjøpte erfaringer. Så forstår jeg at ingenting ikke er så galt at det ikke er godt for noe. Å klare å løpe opp og ned en topp med frisk hjerne og brusende blod er en rikdom forholdt de færreste. Jeg kan drikke friskt vann av bekken og nyte en milliard sansestimulerende inntrykk rundt meg. Gratis. Bare det å ha en smertefri kropp i min alder er et privilegium og en rikdom.

NYE MULIGHETER – ALLTID

Livet leker for den som løfter blikket opp og frem. Foto: Jon Petrusson

All denne dyrekjøpt erfaringen er jo verdt GULL! Når man har fått mye kan man gi videre. Så nå har jeg startet ny utdannelse, som PT. Og allerede før jeg har kommet skikkelig igang har jeg fått jobb som PT for bedriftskunder! Det er som om skjebnen plutselig bare dytter ting på plass for tiden. Enn så lenge… Jeg skal til alpene i vinter også. Kanskje både én og tre ganger? Det gleder jeg meg skikkelig til, og skrur forventingene opp… Jeg skriver på spennende prosjekter for meg selv. Jeg planlegger turer til mennesker og steder som skal gi massivt påfyll og inspirasjon. Jeg har verdens beste venner og et rikere liv enn de fleste, på alle måter.

OG – taramtaram – rett før jul fikk jeg vite at jeg er nominert til Vixen Influencer Awards som Norges beste trenings- og helseblogger! Det vil bety enormt mye for karrieren min å vinne. Tenk om…Jeg blir ydmykt kjempeglad om du stemmer på meg!!!! Det kan du gjøre ved å krysse av for meg her: Dette er semifinalistene.

Konklusjon: Den største rikdommen jeg har er å ha evnen til å VILLE mye, PRIORITERE riktig, og ha FORVENTNINGER om nye MULIGHETER.

Og alle som prøver å jekke meg ned kan forbli i grøfta si.

Mitt siste tilskudd til juletreet er enhjørningen. Symbolet på renhet. Nytt år – nye muligheter.

Advertisements
Leave a Reply

Leave a Reply

WordPress
%d bloggers like this: