Advertisements

Ski Italia: Langrenn og SPA i Gsieser tal

En helt egen følelse å kombinere ski med bikini i snøen.

Jeg skiftet ut Nordmarka med Alto Adige, den italienske delen av Syd-Tirol, og fikk herlig SPA, mat og kultur i nese og bein.

Fantastisk sted å trene langrenn

Gsieser tal, som forøvrig er litt tungekrøll å si, er et av langrennselitens paradiser i Italia, sammen med Toblach og Seiser Alm. Der våre toppidrettsutøvere legger høydetreningen under sol. Med mildere temperaturer og så vakre omgivelser at det er motivasjon nok. Det er også maten, for vi befinner oss i matlandet vi alle elsker.

SOM SKAPT FOR SYKLING & LANGRENN

Vi, som var min danske journalistkollega fra Berlingske Tidende og meg, ankom i hver vår leiebil fra Toblach til Santa Magdalena. Turen tok knappe 25 minutter, på en lett landevei. Jeg sier lett, for siden skulle jeg kjøre med livet som innsats til henholdvis Selva i Val Gardena og St. Moritz i forrykende snøvær på bratte hårnålsvinger! Men altså, Toblach og Gsieser tal ligger trygt og godt på nesten flatmark mellom Dolomittene og alpene. Her er det topp å gå langrenn på vinteren, og sykle om sommeren.

aktiv over 50 lingjærde
Koser meg på bortebane
Lekre løyper med alpeutsikt øverst i Gsieser tal

Dalene ligger rett syd for alpene, som synes godt fra de proft preppede løypene, som går i milde svinger nedover dalens vakre kulturlandskap. Du passerer en rekke levende fjellgårder i eldgammelt tømmer. Av og til sees dyrene, for mange har en liten vinterhage der de tusler ut og inn for å tygge høy.

Syd-Tirol er full av autentiske og levende fjellgårder.

Dette er beitedyr med usedvanlig godt kjøtt, takket være at de beiter og fóres lokalt med alpehøy, året rundt. For meg er matopplevelser en viktig del av det å være på tur i et annet land, og spesielt i alpene. Spis og drikk lokalt, det er win-win for alle.

LES OM: OFFPIST REDDER MILJØET OG HELSEN

Og der det drives aktivt landbruk i et kulturlandskap er det ekstra moro å være. Kumøkk i nesa langs en løype som svinger seg mellom gårdene. Dessuten treffer du flere ekte locals enn turister. Det er gøy å bedrive nasjonalsporten sin på bortebane! Under oppholdet traff vi på flere landslagsutøvere, fra Oman og Slovakia blant annet.

Syd-Tirol – Alto Adige på italiensk, er stinn av kultur. Selv pippipene bor standsmessig lokalkulturelt.

Vi startet dagen med å teste løypene sammen med vår lokale skilærer/bonde, mens solen stakk frem et par timer. Det gav skikkelig påskestemning, midt i februar!

Gøy å møte verdenseliten i løypa.

LUNCH LANGS LØYPA

Så stoppet vi etter et par mil hos Restaurant Zum Graf. Et uunnseelig lite hus rett ved veien. Et sånt sted som må levere på kvalitet om noen skal gidde å komme dit. Og gjett om de gjorde! Det er et av mine beste stalltips til matvrak: Restauranter som ligger litt avsides, og ikke selger seg selv på noe fancy innpakning, men har en gjeng lokale gjester med magemål, DER er det best mat! Litt av moroa med å gå langrenn her er at du kan gå fra spisested til spisested, uten at det tar timer.

Det ble faktisk et par mil på oss, og da fulgte vi løypa fra øverst til nederst i dalen, for denne herlige lunchen;

Som brødelsker blir jeg veldig fornøyd med en sånn aperitif. Brød med fennikkelfrø, urter, bær, godt smør og kremost.
En liten forrett: Ravioli med rødløkskompott. Kjempegodt!
Pressknødel i tykk gulasj. Yummy!
Veldig god gnocchi med tradisjonell tomatsaus, mozzarella og basilikum.

Det ble knallgod gnocchi på meg, men jeg angret litt på at jeg ikke tok den lokale spesialiteten pressknødel med egg, løk, ost og urter, for den var også himla god.

LUKSUS MED SPA OG SNØ!

Mette og gode var det tid for å teste SPA-tilbudet, og jeg gjorde det My Way..

Det femstjerners SPA Hotel Quelle ligger rett ved veien i den knøttlille landsbyen St. Magdalena, og er bygget delvis som en liten alpelandsby i seg selv. Komplett med et lite kapell viet helgenen for reisende.

Selv om jeg digger små enkle steder av typen DNT-hytter og rifugios, så betyr ikke det at jeg ikke trives på femstjernes hoteller. Tvert imot. Jeg elsker kontraster!

Rett fra landeveien og snøværet til tørrskodd entré.

Da Daniel og jeg parkerte utenfor hotellet, rett ved en Rolls Royce (!) fant vi sent ut at vi kunne ha kjørt helt inn, i det vi trodde var en garasje, men som viste seg å være en luksuriøs underjordisk oppkjørsel til resepsjonen. Men hey, de hadde valet parking (noen parkerer for deg).

Det hang lysekroner i resepsjonen, og en skikyndig hipster kom med utsøkt eleganse bort til oss med et glass prosecco, sammen med noe tygg av sorten kamskjell, kremost og oliven.

Her passer det å drikke en Hugo, stedets lokale signaturdrink med prosecco, mynte og hyllebærsaft.
Gløgg i pledd ute/inne er deilig.

I Like. Rommet mitt var digert, med en kakkelovn (som styres fra resepsjonen), espressobar, terrasse med utsikt, walk-in closet, tursekk og et kjempestort bad jeg ikke fikk brukt noe særlig, for der lå det en stråkurv med tøfler, badekåpe og håndkle til SPA-besøk.

Rom med utsikt, turtelduer, tursekk, kakkelovn og stjernehimmel. Pluss litt til.
Mitt alter ego trives godt på femstjerners luksus. Det har blitt mange av dem gjennom årene…Jeg blir kresen på detaljer, men aldri misfornøyd!

Hver kveld lå det Valrhonasjokolade på hodeputen, og da jeg slukket lyset med et salig sjokoladesmil, så åpenbarte melkeveien seg for meg. No kidding. Taket var fullt av blinkende små stjerner!

Frokostsalen er stor og lekker, med utsikt selvsagt. Jeg ble mest imponert av te-buffeten, for ellers er jeg ganske standard i frokostvalget mitt. Müsli, frukt, frø, nøtter, vann, lettmelk, yoghurt og kaffe med melk. Eller: Espresso og en liten croissant. Men, siden jeg hadde gått noen mil langrenn allerede, og skulle gå minst et par mil til, så var det bare å hive innpå med havre.

Daniel og jeg fikk litt latterkrampe da vi plasket rundt. Resten av SPAet var for nudister av begge kjønn (vanlig i Østerrike/Tyskland/Italia trur eg). Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke føler meg komfortabel med å slange meg rundt uten en tråd med alle mulige folk…De som ikke svettet, frøs, badet og plasket nakne rundt, lå innhyllet i badekåper og tepper mens de så på gullfisk, leste eller lyttet til alfabølger. Så drakk de kefir med sitron, mer kildevann eller juice i SPA-baren. Selv hadde jeg mest lyst på en drink etter all dette. Men, jeg fikk et par stunder alene i et par badstuer i solid, gammel treverk (det var mange av dem!) og et besøk i det mest kårni jeg har sett:

Et rom med snø. For avkjøling. Midt på vinteren i alpene. Slå den a’!

Et kaldt snørom…midt på vinteren…Kunne ikke folk bare hive seg i snøen ute liksom. Men altså, det er utrolig deilig å ende en lang dag i bakken eller i skiløypene med et skikkelig spa, og Hotel Quelle har 10 saunaer, 7 ulike basseng og en masse tilbud av massasje og saunabehandling med eteriske oljer og deilig musikk i regi av en saunamester, såkalt aufguss. Jeg har prøv det i Danmark en gang. Herlig!

Menyen er fristende, men jeg fikk ikke testet. Var altfor bluferdig…

Du kommer dit lettest med fly til lille Innsbruck airport, og leiebil. Eller tog. (som dessverre tar mye lengre tid)

Turen ble sponset av den regionale turistinformasjonen 3 Zinnen Dolomites, det femstjerners SPA-hotellet i St. Magdalena Hotel Quelle og Cross Country Ski Holidays, som har ekspertise og godt nettverk for aktivitetsferier i alpene og Dolomittene.

Advertisements
Leave a Reply

Leave a Reply

WordPress
%d bloggers like this: