Heldig og happy i alpene!

Davos er gammel og eventyrlig luksus. I påskevær på legendariske Hotel Schatzalp der forfatterenThomas Mann skrev «The Magic Mountain». Jeg holder en klassisk Davoskjelke i vintage Descente jakke, Johaug fòrede tights og Moonboots med tovet ullfòr.

Det kom mye snø i år. Kom deg til fjells, for høyderusen du får gjør deg lykkelig. Og avhengig…

Jeg sitter for siste gang foran utsikten mot de hvite tindene i Sveits. I år har jeg vært så heldig å fått testet mest offpist, men også skiskyting, litt bakker og langrenn både her og i Italia, som er rett ved. Denne delen av Sveits kalles Graubünden og må være verdens vakreste for fjellfrelste! Det blir mye blogging om dette, men hittil har jeg fylt dagene fra morgen til kveld med eventyrlig utforskning. Jeg er mørbanket, trett, sliten og veldig veldig lykkelig! Nå er det snart frokost, buss, tog og fly hjem. Neste helg venter Birken…

Kledd for høy og vill lek i alpene. Brynje ullundertøy, Ortovox nickersstrømper og jakke i ull. Bergans vindtett dobbeltlags bukse. Buff fra Bull Ski & Kajakk for å huske på Nordmarka.

EVIG LENGSEL ETTER MER…

Det som skjer med kropp og sjel er at du blir hekta. Det blir vanskelig å konsentrere seg om annet fremover. Rusen er avhengighetsdannende. Men så bra da!

Jeg lengter etter å utfordre meg selv enda mer. Klare de perfekte svingene i løs snø, som skifter fra florlett pudder til tung masse, is, skare, silke og slush. Til små juletrær, tørre lerketrær og høye pinjer. Til lyden av fuglekvitter nederst i bakkene, og den totale stillheten eller hvinende stormkast i høyder opptil 3500 m.o.h. Der pusten hiver for hvert skritt når jeg bærer skiene tungt over akslene, mens jeg beveger meg langsomt som en astronaut til toppen med bankende puls. Grugleder meg til hva som skjer der fremme. Lurer på om guiden vet hvor høyderedd jeg egentlig er…men for hver gang klarer jeg det bedre. Orker ikke være redd mer. Har lært å bare stirre på den lille flekken foran meg, der tuppen av støvlene hogger seg fast i den tørre hardpakkede snøen. Lårene svir når jeg går bratt. Et blikk nedover og jeg angrer, kjenner frykten setter seg i beina som begynner å skjelve seg svakere. Det kan ikke skje, for jeg trenger alle krefter til å løfte meg opp og frem, der hele vekten står og faller på tuppen av foten.

På kanten av noe som ligner et stup. Men snart vipper vi over til tykt lag løssnø på nordsiden, og solen gir god sikt og magi. Vi har traversert Rothorn 2899 m.o.h. i Arosa Lenzerheide

Så stopper han, kaster et blikk på meg og tar på seg skiene. Peker nedover mot et endeløst flak med pudder der ingen har vært før oss. Det er bare å kaste seg utfor, kjenne angsten gi plass til fryd når jeg bruker alt jeg har av krefter og lærdom i hver sving. Gyngende, hoppende, og dansende ned i noen øyeblikk som føles så enormt store.

Davos Klosters aktiv over 50
Pudder fra Weissfluh på 2840 m.o.h. var belønning for tålmodighet og lek fra tidlig morgen i Davos Klosters. Foto: @itseriksen Sondre Eriksen Hensema

I evighetens perspektiv – er øyeblikket som et liv. Piet Hein.

Turen var sponset av Davos Kloster, Swiss Tourism Nordics, Steigenberger Grandhotel Belvedere og Valbella Inn Resort.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.